/ – Denne ideen satte seg fast i hodet mitt
Jernbinding er å bøye jernstenger og plassere dem i nøye definerte strukturer for å forsterke betongkonstruksjoner. Jernstengene gir betongen økt styrke og gjør den i stand til å tåle strekk.
- Jernbinding er et gammelt fag, som i dag er manuelt, tungt og dyrt. Ved å automatisere deler av arbeidsprosessene for jernbinding kan entreprenørene og samfunnet spare mye tid og penger, sier Max Trommer i Rebartek.
35-åringen har erfaring fra flere entreprenører, blant annet Veidekke, Bilfinger og nå sist; for det østerrikske selskapet Porr, som bygger den nye Varoddbroen over Topdalsfjorden i Kristiansand. Som kontroller i byggeprosjektet, så Trommer hvilke kostnader som var knyttet til jernbinding. Det gav han en idé.
- Jeg er typen som får tre ideer hver eneste dag, men som regel er det ideer som ikke overlever mer enn en dag eller to. Ideen om å robotisere jernbinding satte seg imidlertid fast i hodet mitt, sier Trommer.
Han pitchet ideen for hovedkontoret i Wien, men fikk lunken respons. Han fikk imidlertid frihet til å utvikle ideen på egen hånd én dag i uken.
- Slik holdt jeg på en stund før jeg bestemte meg for å satse hundre prosent på min egen idé, sier Trommer.
Teknologiutvikling i Kina
Siden har ideutviklingen skutt fart. Rebartek-ansatte har tilbrakt mye tid i Kina, der akseleratorprogrammet til det amerikanske investorfondet SOSV har tatt dem inn i sitt teknologiske laboratorium.
Rebartek kombinerer en rekke kjente teknologier til noe nytt. I testfasen bruker man 12 år gamle roboter, noe som understreker at det er ideen som er viktigst, ikke selve roboten.
- Det finnes allerede maskiner som kapper jernstengene i riktige lengder, men å bygge en vegg med 100 armeringsjern krever likevel mye manuelt arbeid. Vår idé er å robotisere også denne operasjonen. Vi regner med å halvere lønnskostnaden knyttet til jernbinding, også i store, komplekse strukturer, sier Trommer.
Spennende gründertid
Som gründer har Trommer gjort mye riktig. Han har satt seg inn i og benyttet seg av de offentlige støtteordningene, han har bygget nettverk som har resultert i viktige teknologiske og økonomiske samarbeidspartnere, han har deltatt på relevante teknologimesser – og han har jobbet knallhardt.
- Jeg fikk tidlig 100.000 kroner av Innovasjon Norge til markedsavklaring. Vi utviklet en småskalaprototype på Mechatronics Innovation Lab i Grimstad, der vi leide nødvendige roboter. Testen var en suksess og entreprenørene bekreftet at dette var spennende, forteller Trommer.
I motsetningen til mange andre, lot han være å søke om kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge, og valgte i stedet å takke ja til et lån fra samme sted, for å stå friere til å utvikle selskapet slik han selv vil.
- Vi valgte en «full-gass»-strategi. I dag konkurrerer vår robot mot mennesker, men i fremtiden kommer den til å konkurrere mot roboter som andre har utviklet til å gjøre det samme. Vi må skape og beholde et teknologisk forsprang, sier Trommer.
Ut i verden
Han får en travel høst i møte. Først avsluttes testfasen i Shenzhen, så går turen til Silicon Valley for å hente flere investorer, og deretter starter et prosjekt med entreprenøren Kruse Smith. Det blir Kina, USA og Kristiansand på kort tid.
- Man kan ikke sitte hjemme og utvikle en idé som potensielt kan selges til hele verden. Mitt råd til alle gründere er enkelt: Kom deg ut i verden! Finn inspirasjon og folk som kan hjelpe deg videre! sier Trommer.
Selv reiste han blant annet til teknologikonferansene South by Southwest i amerikanske Austin og Slush i finske Helsinki.
- South by Southwest gav meg muligheten til å pitche ideen for et internasjonalt publikum, men utbyttet av Slush var enda bedre. Etter 30 møter på to dager i Helsinki satt jeg igjen med en ansatt og en investor, forteller Trommer.